I disse landsmøtetider – NKF en lærerforening uten lærere?
Posted on | mai 25, 2009 | No Comments
Det er landsmøtetider i folkehøgskolen – i hvertfall i den kristelige delen av landskapet. Det er også avslutningstider. Elevene har nettopp reist. Lærerne er midt inne i planleggingsdagene, der status gjøres opp etter enda et (vellykket?) skoleår, og noen føringer for kommende skoleår legges.
Vi er nettopp ferdig med 52-timersukene våre, og helgevaktene og turene. Så da må det jo passe godt med et landsmøte fire dager borte fra hjemmet. Eller hva?
NKF (Norges Kristelige Folkehøgskolelag) arrangerer landsmøtet sitt for hvem vet hvilken gang. Også denne gangen skjer det like etter skoleslutt. Dette gjenspeiler seg også i deltagerprofilen. Rektoree er der, de aller fleste. De skal jo uansett ikke ha ferie før om en måneds tid. Inspektørene er der, ihvertfall noen av de. Og IKV (Internat, kjøkken, vaktmester) deltar med glede.
Men grunnstammen i folkehøgskolen, lærerne, glimrer med sitt fravær. Fordi det forventes at vi skal ta det av fritiden vår. Og rett etter et hektisk år er det et fåtall som rett og slett har samvittighet til å bruke av fritiden sin til å pleie noe de gjerne ville pleid, men som de rett og slett ikke har kapasitet til å prioritere.
Det er nesten en tragedie. Med all respekt for administrasjon, ledelse og annet personale: Den viktigste folkehøgskoledebatten foregår blant de som er fraværende på landsmøtet. De som reflekterer over pedagogikk, målsetning, hensikt, visjoner osv. er så få at stemmen deres nesten ikke høres når vår viktigste organisasjon møtes til inspirasjon og debatt. Inspirasjon får de nok så de monner, de som er til stede på landsmøtet. Debatten foregår vel helst i det stille, mens man får med seg bibeltimer og spennende konserter. Men det kan man strengt tatt få med seg andre steder også – sommer og hver eneste sommer.
Så lenge lærerne blir vekke, og det må man forvente når man legger landsmøtet til en tid som dette og gjør det til en privat sak for den enkelte lærer, mangler NKF’s landsmøte noe vesentlig. Derfor bør man flytte det til en tid på året som passer for denne delen av arbeidsgruppen. Og da er august en bedre tid. Og aller best var det om man av og til kunne legge det til våre planlegginsdager. Da hadde kanskje deltagerantallet vært noe helt annet?
Comments
Leave a Reply